Det russiske grenseintervjuet: hvem får det, hva spør de om og hvor lenge varer det (90+ lesererfaringer)

Nei, det russiske grenseintervjuet er ikke noe alle får, og det er heller ikke ren flaks. Mye avhenger av hvem du er: sjansene øker kraftig hvis du er britisk, amerikansk eller kanadisk, hvis du har noen tilknytning til Ukraina eller en russisk partner, hvis du reiser veldig ofte til Russland, eller hvis du er den eneste utlendingen på bussen eller flyet. Og mye avhenger av hvor du krysser: ved Koidula og Luhamaa, grenseovergangene i Sør-Estland, får nesten alle utlendinger det, mens de fleste går gjennom på noen få minutter på Pulkovo, flyplassen i St. Petersburg.

Jeg har gått gjennom beretningene til over 90 lesere og rundt 80 rapporter fra Telegram-grupper for å se hva som går igjen: hvem som blir intervjuet, hva de blir spurt om, hvor lenge det varer og om de sjekker telefonen din. Det er ikke en undersøkelse med statistisk verdi, bare et utvalg av virkelige erfaringer, men mønstrene er ganske tydelige.

Det er sannsynligvis spørsmålet jeg får oftest siden jeg begynte å publisere lesernes reiseberetninger: «Kommer de til å forhøre meg?» Og det er forståelig, for beretningene viser alle slags tilfeller: en spansk leser satt tre og en halv time på et bakrom i Ivangorod, mens David, en 78 år gammel tidligere marineinfanterist fra Royal Marines, krysset ved samme kontrollpunkt med smil og uten ett eneste spørsmål. For det generelle bildet av hver grenseovergang (åpningstider, køer, hvordan du kommer deg dit) se guiden om Russlands grenseoverganger; her konsentrerer jeg meg bare om intervjuet.

Hva «intervjuet» er, og hvordan det skiller seg fra en vanlig kontroll

Den vanlige kontrollen er det de fleste opplever: du leverer passet i luken, de tar bilde og fingeravtrykk, stiller kanskje ett eller to spørsmål («Turisme?», «Hvor mange dager?»), stempler det, og du er inne. Tre til ti minutter.

Intervjuet (på russisk беседа, «samtale», selv om leserne kaller det forhør, andrelinjekontroll eller ekstra sjekk) er noe annet. Beretningene følger nesten alltid samme manus:

1. I luken beholder de passet ditt og sender deg til et eget ventområde, noen ganger sammen med andre utlendinger.
2. Etter en ventetid på alt fra 20 minutter til flere timer kaller en tjenestemann deg inn på et kontor. Den russiske grensetjenesten er en del av FSB, så den som intervjuer deg, er FSB, selv i grønn uniform.
3. De spør om deg og reisen din, ofte på russisk eller via en oversettelsesapp på en telefon eller et nettbrett.
4. I mange tilfeller ber de om telefonen din, opplåst, og tar den med seg en stund eller går gjennom den foran deg.
5. Du får passet tilbake, det blir stemplet, og du er inne. I alle leserberetninger bortsett fra tre endte det slik.

Ved de estiske grenseovergangene, og noen ganger andre steder, får du utlevert et spørreskjema på papir, bare på russisk, før intervjuet: personopplysninger, adresse, jobb, IMEI-nummeret til telefonen din, om du har gjort militærtjeneste, om du har familie i Russland eller Ukraina, om du kjenner noen som kjemper på ukrainsk side og hva du mener om EUs politikk. Ha med en penn, og hvis du ikke kan lese russisk, ha en oversettelsesapp med kamerafunksjon klar.

Det som ikke er intervjuet, selv om folk blander det sammen: bildet og fingeravtrykkene, som tas av alle utlendinger på flyplassene i Moskva siden desember 2024 og som i juni 2026 ble utvidet til elleve kontrollpunkter til; og lange ventetider i køen, som ved Narva eller på den latviske grensen oftest skyldes EU-siden eller tollen, ikke FSB. Jeg tar deg gjennom det i hva som skjer når du lander på en russisk flyplass.

Dataene: hva dere har fortalt meg, grenseovergang for grenseovergang

Denne tabellen oppsummerer leserberetninger (reiseberetninger, kontaktskjemaer og e-poster fra 2025 og 2026) og rapporter fra Telegram-gruppene for hver grense. Ta den for det den er: et utvalg erfaringer, ikke en undersøkelse med statistisk verdi. Det er høyst et par dusin tilfeller per grenseovergang, folk skriver mer når noe går galt, og Telegram-gruppene består for det meste av russere og personer med dobbelt statsborgerskap. Men mønstrene går for ofte igjen til at det er tilfeldigheter.

Grenseovergang	Intervju for europeere	Typisk varighet	Det som går igjen oftest
Pulkovo (St. Petersburg)	Svært sjelden	3–10 min	Den smidigste innreisen i alle beretningene
Sjeremetjevo og Vnukovo (Moskva)	Noen ganger (omtrent 1 av 3)	1–4 t hvis det skjer	Britiske, amerikanske og kanadiske reisende, nesten alltid
Regionale flyplasser (Kazan, Jekaterinburg, Saratov) på internasjonale flyvninger	Hyppig	20 min–2,5 t	Noen ganger blir alle utlendinger på flyet kalt inn
Narva–Ivangorod (Estland)	Hyppig i 2026, men kort	Intervju på 5–20 min (av og til 3 t); hele grensepasseringen 3 til 24 t	Timer i kø, for det meste på den estiske siden
Koidula og Luhamaa (Sør-Estland)	Nesten sikkert	Kort intervju, men 2–12 t venting	Spørreskjema på papir og intervju for alle som ikke er russiske
Kaliningrad (fra Polen eller Litauen)	Varierer	1–4 t hvis det skjer	Mer sannsynlig ved første passering og for engelsktalende
Latvia (Burachki, Ubylinka)	Hyppig	4–6 t på russisk side	Telefonkontroll, snusehund og spørreskjema
Upper Lars (Georgia)	Hyppig hvis du er den eneste utlendingen	15–60 min	Intervju via oversettelsesnettbrett, og telefonen blir tatt med
Storskog–Borisoglebsk (Norge)	Sjelden	Minutter	Ingen spørsmål og ingen telefonkontroll i beretningene

Hvor du krysser grensen

Flyplassene i St. Petersburg og Moskva

Pulkovo er den enkleste veien inn av alt jeg har samlet. Rundt ti lesere (franske, tyske, italienske, en amerikaner med treårig visum) var gjennom på 3–10 minutter, noen ganger med ett eneste spørsmål. Å ankomme midt på natten hjelper: når flyplassen er tom, er køen kort, og tjenestemennene har ikke det travelt med å ta noen til side.

På Sjeremetjevo og Vnukovo kommer de fleste også gjennom uten intervju, men det er her tilfellene med bakrom begynner å hope seg opp. En italiensk student på Sjeremetjevo ble spurt hvor lenge han ble, hvorfor han hadde valgt Russland, hva han studerte og hva foreldrene hans jobbet med, mens de bladde gjennom WhatsApp, kontaktene og de installerte appene hans: litt over en time. En franskmann ble holdt i tre timer og spurt om navnene i kontaktlisten sin. En spansk leser som landet på Sjeremetjevo på et fly fra Minsk, ble skilt fra de russisktalende passasjerene og stilt noen spørsmål i under et kvarter. Og Catherine og partneren hennes fikk et «lite forhør» med telefonkontroll.

Ikke forveksle det å bli holdt tilbake med det å bli intervjuet: en spansk leser med privat visum ble holdt i halvannen time i Kazan i et venteområde sammen med rundt 60 utlendinger mens passene ble sjekket, men uten spørsmål. Og John, en amerikaner, ble sendt til «ekstra kontroll» ved begge ankomstene sine til Vnukovo, noe som viste seg å bety å vente halvannen time på en stol, uten intervju og uten at noen rørte telefonen hans.

Regionale flyplasser på internasjonale flyvninger

Dette overrasket meg: i byer der få vestlige turister kommer, er et intervju mer sannsynlig enn i Moskva. I Jekaterinburg ble de tre turistene på et fly fra Istanbul intervjuet én etter én, 20–30 minutter hver. I Saratov ble seks italienere som kom fra Jerevan, kalt inn i et lite rom én og én for noen spørsmål og en titt på bildegalleriet. I Kazan fikk Michael, en leser fra Sverige, sjekket to telefoner og den bærbare datamaskinen sin, og ble i tillegg bedt om å løfte skjorten og buksebena slik at de kunne se etter tatoveringer; to og en halv time til sammen. Alle kom inn uten videre problemer.

Narva–Ivangorod: timer i kø, kort intervju

Ikke ta feil: Narva er ingen rask grenseovergang. I beretningene tar det tre til fem timer å komme helt gjennom en vanlig dag, og i feriene eller når grensen er tett, har jeg lest om ventetider på 10, 23 og til og med 24 timer, fordelt mellom køen og kontrollene. Mesteparten av tiden går på den estiske siden. Det som skiller seg fra overgangene i sør, er hva som skjer når du kommer til den russiske luken.

Der hadde nesten alle leserne som beskriver det, en rask, til og med vennlig kontroll uten intervju: Leo, fra Litauen, husker to tjenestemenn som så ut til å kjede seg, og som stilte de vanlige spørsmålene og vinket ham gjennom. På Telegram dukker intervjuet likevel opp i de fleste rapportene fra 2026 som beskriver den russiske kontrollen, om enn bare kort: 5 til 20 minutter, noen ganger bare for å notere IMEI-nummeret til telefonen. En tysk kvinne som krysser nesten hver måned, sier at hun aldri har blitt intervjuet i Ivangorod, men at hun har blitt det ved overgangene i sør.

Unntaket var Javier, fra Alicante, i september 2026: en snusehund på bagasjen, et eget rom, to og en halv time med spørsmål om pengene hans, kjæresten, familien og om han hadde tjenestegjort i Ukraina, en titt på bildene på telefonen, og så en andre tjenestemann som stilte nesten de samme spørsmålene i enda en time. Han tror at det å være spanjol, uvanlig ved denne overgangen, spilte en rolle. Han kom inn, og på vei ut tok det fem minutter uten spørsmål.

Kort sagt: ved Narva må du regne med timer i kø og muligheten for et kort intervju; det som er mindre vanlig enn ved Koidula eller Luhamaa, er å bruke timer på å vente på FSB.

Koidula og Luhamaa: regn med det

De to overgangene i Sør-Estland (Koidula–Kunichina Gora, mot Pskov, og Luhamaa–Shumilkino) er der mønsteret er tydeligst. Alle vestlige lesere som kom inn her, ble intervjuet: en spanjol, en svenske, to franske lesere, en italiener. På Telegram skrev en passasjer med Baltic Shuttle i oktober at ved Kunichina Gora ble alle utlendinger på bussen kalt inn til intervju, og i august ved Luhamaa brukte en buss med rundt tolv EU-pass tolv timer på russisk side til alle intervjuene var ferdige.

Selve intervjuet kan ta fem minutter; det er ventingen på tur som tar evig tid. En spansk leser som krysset ved Koidula i august 2026, brukte elleve timer på grensen: den russiske siden slapp gjennom russere og holdt alle andre tilbake. Han ble spurt om han hadde ukrainske venner; WhatsApp, Telegram, anropsloggen og bildene hans ble gått grundig gjennom, og da de fant chatter med ukrainske studenter og et anrop til det russiske konsulatet, ble intervjuet trukket ut med spørsmål om jobben hans og den russiske kona hans. Han kom inn. Ernst, en 19 år gammel svenske, ventet ti timer ved samme overgang på grunn av FSB-intervjuene. En franskmann ved Luhamaa måtte fylle ut et skjema om Ukraina og forklare hvorfor han hadde hatt fem turistvisum på rad; de ringte vennen hans i Moskva klokken fem om morgenen for å sjekke hvor han skulle bo.

Interessant nok finnes det på Telegram estiske, litauiske og latviske kvinner med e-visum eller oppholdstillatelse som kom gjennom Koidula uten intervju på under en time. Filteret ser ut til å se hardere på folk fra lenger borte enn på naboene.

Reiser du med buss, husk at den ikke alltid venter på deg: det finnes rapporter om busser som har kjørt fra fem passasjerer, og om lesere som gikk glipp av bussen sin og måtte ta den neste.

Kaliningrad

Ved Kaliningrad-overgangene fra Polen og Litauen nevner de fleste leserne ikke noe intervju på russisk side; timene går med til køen og tollen. Men det finnes tilfeller: Joseph, en britisk leser på bussen fra Gdansk, ble intervjuet lenge på russisk om livet sitt, familien, reisene og historien bak konflikten i Ukraina, og de gikk gjennom bildene hans. Han gikk glipp av bussen. Ved Chernyshevskoye fikk en tysker beskjed om at han ble intervjuet «fordi det er første gang du krysser her» (en time til sammen), og et EU-par brukte fire timer der med telefonkontroll av begge telefonene. Og i juli 2025, på en buss fra Gdansk, ble noen amerikanere holdt tilbake i Mamonovo mens italienerne og spanjolene på samme buss gikk rett gjennom.

Latvia

Ved de latviske overgangene (Terehova–Burachki og Grebneva–Ubylinka) er ventetiden på russisk side lang og kontrollene grundige. En franskmann som kom inn to ganger i en campingbil, beskriver en gjennomsøking med hund, telefonkontroll, spørreskjema, kontantdeklarasjon og røntgen av kjøretøyet: fire til seks timer hver gang. Miki, fra Ecuador og gift med en russer, fikk mange spørsmål, fikk telefonen sin tatt fra seg i en time og fikk deretter intervjuet. I Telegram-gruppen Россия–Эстония Граница skrev en passasjer i juni 2026 at åtte eller ni personer gikk gjennom intervjuet på en buss som kom inn ved Burachki, noen av dem tre ganger, og at de brukte ti timer på russisk side. Hvis du planlegger å ta bussen Riga–Moskva, bør du ha det i bakhodet.

Upper Lars, fra Georgia

Ved Upper Lars ser den avgjørende faktoren ut til å være å reise som eneste utlending i en marsjrutka (en minibuss) full av russere. En spansk leser krysset slik tidlig på morgenen i juli 2026: han ble sendt til et rom, avhørt i omtrent 15 minutter via et oversettelsesnettbrett og fikk telefonen tatt i ytterligere 20. En time til sammen; resten av minibussen var allerede dratt. Noen italienere i en varebil beskriver en lang, pinlig nøyaktig kontroll med spørsmål, skjemaer og gjennomsøking av kjøretøyet. På Telegram er det russere født på Krim eller i Ukraina som rapporterer flest intervjuer her, med opptil en time brukt på å gå gjennom Telegram og kontaktene deres.

Norge og Belarus

Ved Storskog–Borisoglebsk kom begge leserne som skrev til meg, gjennom uten spørsmål: en italiener på shuttlen Kirkenes–Murmansk, «ingen bagasjekontroll, ingen spørsmål, ingen telefonkontroll», og John, en nordmann som endte opp med å prate med vaktene om sin Cadillac fra 1991. På Telegram finnes det en og annen person med dobbelt statsborgerskap som ble intervjuet der i 2025.

Mellom Belarus og Russland er det i prinsippet ingen grensekontroll for borgere av de to landene, men en utlending med e-visum kan ikke reise inn den veien: FSB tok Nicolas og partneren hans, begge franske, av toget Minsk–Moskva i Smolensk og sendte dem tilbake til Minsk. De var høflige, men lot dem ikke fortsette. Det er ett av de tre avslagene jeg har, og det hadde ikke noe med intervjuet å gjøre: det var et visumspørsmål.

Passet og profilen din: like viktig som grenseovergangen, eller viktigere

Utover grenseovergangen er det noen profiler som går igjen blant de som blir intervjuet:

• Britiske, amerikanske og kanadiske reisende. Dette er det tydeligste mønsteret etter nasjonalitet. Bonnie, 19 år og fra Storbritannia, brukte mer enn fire timer på Vnukovo; en annen britisk leser, på sin fjerde tur, regnet rett og slett med å bli holdt i tre timer; en amerikaner skrev på Telegram at han og to venner ble tatt til side ved tre av sine fire innreiser, alltid med telefonkontroll. De satte det på regnskapet til at de kommer fra et «uvennlig» land. Likevel finnes det amerikanere som kom gjennom Pulkovo på ti minutter.
• Enhver tilknytning til Ukraina. Å være født der, ukrainske stempler, kontakter med prefikset +380 eller chatter med ukrainere. En spansk leser født i Ukraina fikk en rask ekstra kontroll på Vnukovo i januar 2026; i juni var rommet på samme flyplass mye fullere, og han ble nektet innreise uten at det ble oppgitt noen grunn. Han fløy tilbake til Spania med neste fly.
• En russisk partner eller familie. Paradoksalt nok blir folk med bånd til Russland ofte intervjuet. En svensk leser gift med en russer sier at han siden midten av 2026 har blitt intervjuet ved hver innreise og utreise, i én til tre timer, alltid profesjonelt.
• Mange turer på rad eller en privat invitasjon. En italiener ble ikke spurt om noe ved de to første innreisene; ved den tredje spurte de hvorfor han reiste så ofte til St. Petersburg og hva han mente om konflikten. Med turistvisum på løpende bånd eller en privat invitasjon må du regne med at de undersøker russeren som har invitert deg.
• Å være den eneste utlendingen på bussen, marsjrutkaen eller flyet. Det får deg til å skille deg ut.
• Å snakke russisk. Det redder deg ikke: da Shea, en kanadier, sa at han snakket «litt», ble hele intervjuet gjennomført på russisk. Hans råd: hvis nivået ditt er lavt, si det og be om engelsk.

Det som ikke ser ut til å ha noe å si: visumtypen. Det finnes både intervjuede og ikke-intervjuede med e-visum og med vanlig visum. Beretningene tyder heller ikke på at de plukker ut utenlandske menn i militær alder.

Hva de spør om

Spørsmålene går mye igjen fra beretning til beretning. Omtrent i rekkefølge etter hvor ofte de kommer:

• Formålet med reisen, hvor du skal, hvor du skal bo og hvor mange dager.
• Jobben din, studiene dine og noen ganger hva foreldrene eller partneren din jobber med.
• Hvor mye penger du har med deg og hvor de kommer fra. Siden utenlandske Visa- og Mastercard-kort ikke har fungert i Russland siden mars 2022, reiser nesten alle med kontanter, så det er et vanlig spørsmål.
• Om du har vært i Russland før, og hvis du reiser ofte, hvorfor.
• Om du har familie eller venner i Russland og i Ukraina, eller har vært i Ukraina.
• Om du har gjort militærtjeneste eller har noen tilknytning til en hær.
• Hva du mener om «den spesielle militæroperasjonen» eller konflikten. Det dukker opp i ganske mange beretninger, men ikke i de fleste.

Ingen av leserne som skrev til meg, husker spørsmål om Krim eller sanksjoner. Og tonen er, med noen få unntak, korrekt: flere lesere bruker ord som «høflig» eller «profesjonell», selv om stemningen er skremmende.

Sjekker de telefonen under intervjuet?

Hvis du får et intervju, ganske sannsynlig: blant leserne som ble intervjuet, fikk to av tre sjekket telefonen. Utenfor intervjuet nesten aldri. Det de ser på, ifølge beretningene:

• Bildegalleriet, oftest, noen ganger med posisjonsdata.
• WhatsApp og Telegram: chatter og kanalene du følger.
• Kontaktene dine, særlig ukrainske numre eller slavisk klingende navn.
• Anropsloggen og installerte apper.
• IMEI-nummeret og serienummeret, som de noterer seg selv når de ikke ser på noe annet.

Noen ganger går de gjennom den foran deg på et par minutter; andre ganger tar de den med seg i 20 minutter til en time, og i noen tilfeller den bærbare datamaskinen også. Hva loven sier, hva som skjer hvis du nekter å låse den opp, og hvordan du forbereder den før avreise, er beskrevet i kan russiske grensevakter sjekke telefonen din.

Hvor lenge det tar, og hva som skjer etterpå

Selve samtalen varer vanligvis 5 til 30 minutter. Det som drar alt ut, er ventingen før og etter: på flyplasser én til fire timer i tilfellene dere har fortalt om; ved de estiske og latviske overgangene to til tolv timer på russisk side, fordi det er én tjenestemann for mange som skal intervjues. Har du et innenriksfly eller et tog etterpå, bør du ha minst fire eller fem timers margin. En fransk leser gikk nesten glipp av flyet til Krasnojarsk etter å ha blitt holdt i to timer i Moskva.

Slutten er i de aller fleste tilfeller den samme: du får passet tilbake, og du er inne. Av de over 90 leserne ble tre nektet innreise: det franske paret på toget i Smolensk (på grunn av visumet), leseren født i Ukraina på Vnukovo, og slektningen til en britisk leser som ble anklaget for å jobbe for MI5 og sendt tilbake med neste fly. Russisk lov tillater å nekte innreise av hensyn til statens sikkerhet uten å oppgi noen grunn, og også hvis du gir uriktige opplysninger om deg selv eller formålet med reisen.

Og det skjer ikke alltid ved innreisen: noen lesere fikk intervjuet sitt ved utreisen. Nicolas og Lara, et fransk par, brukte 45 minutter på et rom med militære tjenestemenn på flyplassen i Irkutsk, med telefonkontroll og spørsmål om Ukraina, etter å ha reist inn via Pulkovo uten noe av det.

Slik forbereder du deg for at det går raskt

Dette er rådene som går mest igjen blant dem som har vært gjennom det:

• Ikke lyv, heller ikke om detaljer. Spørsmålene blir gjentatt, noen ganger av en annen tjenestemann, nettopp for å lete etter motsigelser. Å gi uriktige opplysninger er juridisk grunnlag for å nekte deg innreise.
• Hold svarene korte og rolige. Turisme, disse datoene, dette hotellet. Du trenger ikke komme med politiske meninger; hvis du blir spurt, et kort, nøytralt svar.
• La telefonen se ut som en vanlig telefon, verken tom eller full av ting du må forklare. Flere lesere slettet ukrainske kontakter, bilder av våpen eller militært utstyr, Twitter eller VPN-en sin på forhånd og anbefaler å gjøre det; gjør det hjemme, aldri i køen.
• Skriv ned IMEI-nummeret ditt (slå *#06# på telefonen) i tilfelle spørreskjemaet spør om det, og ha med en penn.
• Ha med vann, mat, en powerbank og en plan B hvis du reiser med buss: den venter ikke alltid.
• Si fra til noen om hvor og når du krysser, slik at de ikke blir bekymret hvis du er utilgjengelig i flere timer.

For å se hvordan det går ved hver overgang denne uken, finner du Telegram-gruppene der folk rapporterer køer og intervjuer i sanntid i køer og ventetider ved Russlands grenser.

Har du nylig reist inn i Russland og blitt intervjuet, eller kommet gjennom uten ett eneste spørsmål? Hver ny beretning bidrar til å skjerpe disse mønstrene: fortell meg om opplevelsen din her.

Ofte stilte spørsmål

Intervjuer FSB alle utlendinger som reiser inn i Russland?

Nei. De fleste europeiske turister som flyr til St. Petersburg, er gjennom passkontrollen på noen få minutter. Intervjuet er nesten sikkert ved overgangene i Sør-Estland (Koidula og Luhamaa), hyppig på den latviske grensen og på regionale flyplasser, og mer sannsynlig hvis du er britisk, amerikansk eller kanadisk eller har noen tilknytning til Ukraina.

Hva spør de om i det russiske grenseintervjuet?

Hovedsakelig formålet med reisen, hvor du skal bo, jobben eller studiene dine, hvor mye penger du har med deg, om du har vært i Russland før, om du har familie eller venner i Russland eller Ukraina og om du har gjort militærtjeneste. Noen ganger spør de hva du mener om konflikten i Ukraina.

Hvor lenge varer det russiske grenseintervjuet?

Selve samtalen varer vanligvis 5 til 30 minutter, men med ventetiden før kan du bruke én til fire timer på en flyplass og to til tolv timer ved landovergangene fra Estland og Latvia.

Sjekker de telefonen min hvis jeg blir intervjuet?

Ganske sannsynlig: to av tre intervjuede lesere fikk sjekket telefonen, først og fremst bildegalleriet, WhatsApp, Telegram og kontakter. Utenfor intervjuet er telefonkontroller sjeldne.

Har det noe å si om jeg har e-visum eller vanlig visum?

Beretningene viser ingen forskjell: det finnes reisende som er intervjuet og ikke intervjuet med begge visumtypene. Grenseovergangen, nasjonaliteten din og profilen din betyr langt mer.

Kan jeg bli nektet innreise etter intervjuet?

Ja. Russisk lov tillater å nekte innreise av sikkerhetshensyn uten forklaring, og også hvis du gir uriktige opplysninger. Men det er sjeldent: av over 90 lesere ble bare tre nektet innreise, og én av dem fordi e-visumet ble brukt på en rute fra Belarus der det ikke er gyldig.

Er det også et intervju ved utreise fra Russland?

Noen ganger. Noen lesere som kom inn uten problemer, ble spurt ut og fikk telefonen sjekket ved utreisen, for eksempel på flyplassen i Irkutsk eller i havnen i Vladivostok.